Tror det endelig går rette veien

Det har virkelig vert noen skikkelig tunge dager med mye sykdom her i hus. Lillegutt  har virkelig fått gjennomgå. Men nå krysser jeg virkelig alt jeg har som krysses kan, for at han i vertfall slipper noe mer på en stund. Nå er vi slitne begge to.

Natten i natt ble lang. Krupp er ikke noe å skryte av. Og når medisiner man har fått for dette, ikke virker. Da blir det ekstra slitsomt. Men takket være dere som leser her hos meg, og tips om hva man kunne prøve for at det skulle bli bedre. Så roet alt seg til slutt, etter mye utprøvninger. Han sovnet lenge før meg, helt utslått. Mens jeg ikke helt klarte å slappe av enda. Man sover lett, når man først sovner. Den minste lyd vekker en. Er vel sånn det er å være mamma.

Men nå sitter han her og smiler, han har faktisk energi nok til å terge sin mor. Så tror nok at dette går rette veien. Endelig. Han har til og med mast om å få dra i barnehagen. Så i morgen skal han kanskje få lov. Bare vi får ei normal natt i natt så.

Bare så synd at når han begynner å komme i rett form igjen. Og jeg endelig har muligheten for å ut på tur. Så er det meldt skikkelig ekkelt vær. Det vil si at jeg må finne på noe annet noen dager, til fin været bestemmer seg for å vise seg igjen. Mulig jeg må finne motivasjonen, til å fortsette på hytten igjen tenker jeg. Må få malt ferdig før eller senere. Vert godt å bare blitt ferdig med det gjøre målet.

Vi får se hva vi får til. Men noen få bilder kan jeg nå vise i dag. Nå begynte jeg å bli lei av å se bilder av meg selv og en syk gutt. Selv om nå gutten er fin. Har dukket i arkivet og funnet noe småtteri. Der må ha en fin ettermiddag og god ny uke.

En svarttrost som koste seg i solen her en dag.

Jeg tror dette er gråspurv. Men som sagt, bare å rette på meg hvis jeg tar feil.

Så kommer det et par bilder av min yndlings blomst. Den eneste ene som er fin å se på når det er vinter. Selv om det er bare blader. Så synes jeg bergfruen er fin å se til.

 

 

Krupp er noe …….

Mild sagt så er det nesten værre enn oppkast å greier. Jeg synes så synd i lille gutt. Han våknet med feber og krupp i morges. Medisiner har vi. Og vi har prøvd alt. Men ingenting virker.

Å så har jeg hørt og lest at damp og kald luft skal hjelpe. Det har vi også testet. Men ingen forandring. Like hanglete som før.

Nå er det egentlig natta her. Men sånn som han er nå. Ja det blir vel bare å legge han for fem minutter, og så må han opp igjen. For han blir tett på et blunk. Har aldri opplevd han så ille som dette før.

Vi skal hyre på oss. Og prøve å gå oss en liten tur ut igjen. I håp om at det skal slippe tak.

Noen som har noen gode råd, eller tips om hva som kan gjøres for å letne på dette ? Kjenner jeg får så vondt av han. Han begynner å bli sliten også. Og så klart, er han ikke bedre i morgen. Så blir det legen.

Vi sitter her og hangler vi. Som mammaen skulle ønske at hun kunne trylle. Da hadde alle som er syke, blitt friske på et blunk.

Morsdag i dag

Ja det er det. Vi pleier egentlig ikke å gjøre så mye ut av det her i hus. Og denne gangen var også di største hos sin pappa. Men jentungen er ei lita lura. Hun lurte seg hjem til oss i dag.

Og hun hadde da med seg en liten overraskelse hjem til mor hun. Må nå innrømme at det var veldig koselig.

Så i kveld blir det spa kveld på jentungen og mor. Og et nydelig koselig kort og tegning var også med i pakken. Sa nå til henne at hun ikke hadde trengt å kjøpe noe til meg. Men tror hun syntes det var litt koselig å gjøre det.

Var egentlig meningen at vi skulle på stoksund seapark for å spise. Det er morsdagsbuffet der i dag. Men lille gutt våknet med feber og krupp anfall i dag. Så det ser desverre ut til at vi ikke får det til.

Lille gutt var i vertfall veldig glad for at søster kom hjem i dag. Litt flere å få kos og oppmerksomhet fra, når formen ikke er på topp.

Det er nå godt å ha henne her. Mine gode mamma unger. Savner di to andre også. Men di kommer da snart di også.

Mamma er best. Skal helst sitte så nærme som mulig. Vi håper medisinen vil virke snart. Sånn at vi kanskje kan ta oss en tur og spise litt mat. Men blir det hjemme dag, så blir det hjemme dag. Vi får kose oss så godt vi kan her.

God morsdag til alle herlige mammaer der ute. Og en ekstra stor morsdags klem til min mamma. Kjempe gla i deg. Bodd litt nærmere deg. Så skulle jeg ha skjemt deg bort hele dagen.

Naturen ønsket meg velkommen med åpne armer.

Å få komme seg ut. Etter noe litt så som så dager. Det gjorde godt. Er Så glad for at jeg har en så snill samboer, Som bare lar meg få stikke av gårde når jeg trenger det.

Jeg viste ikke hvor jeg skulle ta turen min i dag. Viste bare at jeg måtte ut og være litt alene. Så jeg dro dit jeg trives aller best. Nemlig på Linesøya. Må innrømme at jeg satt en stund i bilen, og bare kjente på stillheten før jeg begynte på gå turen. Godt, veldig, veldig godt.

Men det som var litt morsomt. Var at med det samme jeg gikk ut bil døra. Så var det akkurat som om at naturen bare hadde ventet på at jeg skulle komme. Et par skritt bare, og der kom hauken flyvende. Action med en gang. Dette kunne vi like. Fikk noen bilder av den. Men den er da både kjapp og liten. Så litt vanskelig å få til et skikkelig bilde av den. Men men, øvelse gjør mester, håper jeg.

Et lite stykke til. Så kom jammen meg ørnen også å viste seg frem. Men merkelig nok så begynner jeg å bli lei av den. Kanskje for at det er så mye av dem. Eller kanskje for at jeg ønsker å ta bilder av andre fugler.

Tror jeg venter på våren og alt det nye som blir da.

Jeg gjorde noe så dumt som å fly etter denne ørna. Noe som resulterte i en fjell tur. I stede for å holde seg på flata. At man aldri lærer. Jeg har ikke kroppen til det enda. Og dere kan tro jeg fikk kjenne det. Men opp kom jeg meg og heldigvis ned igjen også. Etter veeeeldig mange pauser. veldig mange……

Ble en skikkelig matpause i bilen. da jeg kom meg til den igjen. Men kjente at jeg ikke var helt klar for å dra hjem igjen enda. Trengte bitte litt tid til alene. Så jeg dro dit, som jeg så otrene her om dagen. I håp om å kanskje få se dem igjen.

Jeg var så målrettet da jeg gikk dit. Så jeg la da ikke merke til den som lurte i gresskanten. At det går an. Jeg skvetter, hyler høyt og oppdager til min store frustrasjon, hva jeg hadde gått klipp av. For fra buskene kommer ei nydelig ugle flaksende frem. Og jeg var for treg. Eller jeg sprang etter. Og fikk da et bilde. Men jeg måtte lete lenge. Så alt for lenge. Og jeg som var utslitt før jeg begynte å løpe etter den. Sånn er det når hodet ikke tenker. Adrenalinet som får deg til å handle. Jeg som bare skulle sette meg å se på otrene igjen.

Di var ikke der di så klart. Men kanskje like greit. For nå var jeg veldig sliten og ville bare hjem. Men det ble en dag som passet meg ypperlig. Selv om jeg kanskje var litt hard med meg selv. Men var enklere og gjøre det. For jeg viste at samboeren var hjemme. Så jeg kunne bare slappe av når jeg kom hjem igjen.

Jeg la ut et innlegg i går. Der mange kanskje kunne se i mellom linjene at jeg var noe frustrert. Jeg er det. Jeg sliter en del for tiden. Kommer ikke til å gå så mye inn på det enda. Alt til sin tid. Det kan hende dere får høre hva det er. Etter vert. Jeg må bare få vite en ting eller to selv først. Sånn at man vet hva man skal si.

Jeg er så innmari takknemlig for alle dere som tar dere tid til å se innom meg her. Det må jeg takke så masse for. Dere er fantastiske alle som en. Men jeg kommer til å skrive, kun når jeg kjenner at jeg klarer det. Så det kan bli noen dager med oppholdt innimellom. Men helt borte skal jeg ikke bli. Jeg er her, jeg leser, jeg ser, jeg må bare ta ting litt roligere. I mitt tempo fremover. Det går ikke lengre å bare kjøre på.

Så vi sees, når jeg får det til. Klem.

Kanskje noen kan si meg hvilken ugle dette er ?

Dele, eller ikke dele

Det skulle jeg, ja jeg skulle egentlig skrive et skikkelig sutre innlegg. Legge ut i det vide og det brede. Virkelig fortelle dere/ hele verden hvordan ståa egentlig er. Men nei….. Jeg gjør ikke det allikevel. Ikke vet jeg hvor jeg skal begynne heller. Så da lot jeg det bare være. Har jo også sagt fra begynnelsen av, at dette skulle være en positiv blogg. En blogg fylt av glede og bilder av alt mulig rart.

Men det er rart hva som egentlig trekker lesere. Hva vi mennesker egentlig liker å lese eller se. Jo mer elendig noe er. Jo mer spennende synes vi det er å lese. Eller tar jeg helt feil ?

Lurer på hva som hadde hendt, om man kun la ut bilder. Hadde man hatt like mange lesere da ? Og hvor lenge klarer man å holde på leserne, bare med å være positiv ? Ja det er lov å undre, er det ikke. Jeg har i vertfall tenkt å prøve, så lenge det går.

Jeg liker å skrive, jeg liker å lese. Og jeg elsker å ta bilder.

Men hvorfor det behovet for å dele. Jeg vet egentlig ikke. Kanskje for at man sitter mye alene. Og når man deler, så blir man jo på en måte lagt merke til. Man får et lite kikk av at noen liker det du gjør. Kanskje er det derfor…. Jeg vet ikke.

Men trenger alle å vite alt ? Kanskje ikke….. Men det skal sies. At det er enklere å dele som dette, når man skriver. Enn om man sier det rett ut. Står foran et menneske og bare sier det. Forteller alt. Hvorfor er egentlig det så vanskelig.

Bare noen undrende tanker som løper gjennom hodet.

Ute i naturen slipper jeg å tenke, jeg bare er……. Flyter med, fungerer.

Hvor ofte og hvor mye jeg kommer til å dele fremover vet jeg ikke. Jeg er lei, jeg er sliten….. Jeg trenger en pause.

Deler jeg, så deler jeg for at jeg virkelig ønsker det.

Jeg har lyst til å være fri som ørnen. Bare sveve der, så fred fult. Bare oppleve, bare se, bare virke. Ingen sorger, ingen bekymringer, ingen dumme tanker……. Bare være.

Eller bare storme, som denne bølgen. Få det ut, rase…… Hvem vet hva som skal skje…. Ingen. Ikke en gang jeg.

 

Endelig

Det tok noen dager dette, Før lille gutt ble så og si frisk. Det har vert noen små slitsomme dager. For man blir gående litt anspent og passe ekstra godt på. Og natten blir ikke helt av den rolige sorten. Kroppen min kjenner det for å si det sånn. Og derfor har man også vert litt stille her.

Onsdags kvelden, var jeg farlig nær ved å ringe legevakten. Da verken feber nedsettende eller kalde kluter virket. Og feberen hans lå på 40,2. Forferdelig å bare se han ligge der. Slet med å få vekt han også. Og når han først våknet, så bare rullet han med øynene og sovnet nesten med en gang igjen. Men heldigvis, etter forsøk nummer tre, så virket paraceten. Må si at jeg aldri noen gang har vert så rett før.

Og i dag er det full fart igjen. Helt utrolig hvor fort det går. Fra veldig dårlig, til helt frisk. Men han fikk en dag til hjemme. Bare for å være sikker.

Skal ha på oss og gå en tur ut. Jeg trenger frisk luft. Og jeg tror ikke jeg er alene. Ikke super fint vær i dag. Men det går an å ta en lufte tur. Jeg har bestilt meg en alene dag i morgen. Mannen skulle passe minsten sånn at jeg får luftet meg litt alene. Kjenner jeg trenger litt alene tid. Kroppen er helt gåen etter disse dagene. Så å få mykne den opp litt med en tur, det skal bli godt. Er meldt fint vær i morgen. Så da bare må jeg. Min måte å slappe av på, kan man vel si.

Bare å krysse fingrene for at det ikke er flere som blir syke nå. Jeg nekter å la basillene ta meg. Har ikke tid til det.

Jeg vil gjerne ut å samle flere bilder, som jeg kan vise dere. Det er så utrolig koselig. Men dere kan nå få se noe av det jeg har tatt. Til jeg får tak i noe nytt. Ha en fin fredag alle sammen. Det skal vi ha.

Når man ikke kommer seg på tur, så er hagen utrolig kjekk å ha. Veldig glad for at jeg ikke bor i ei blokk i byen sånn sett. Ikke sikkert jeg hadde sett denne blåmeisen der.

Sånne bilder som dette, gir meg en så utrolig god følelse. Kan enda ikke forstå at naturen kan være så utrolig nydelig. Helt fantastisk.

Vi bor i en fantastisk fargerik verden.

En liten lufte tur, byr på overraskelser

Jeg sa det tidligere i dag, at jeg helt sikkert måtte ta meg en tur ut på altanen. Bare for å trekke litt frisk luft. Og muligens snike til meg noen fine bilder av små fuglene.

Det var ikke så kaldt i dag. For her har det blitt mildere. Er faktisk meldt regn i løpet av kvelden og natta. Så det gikk da greit å faktisk sitte ute en stund i dag. Satt lenge å så på diss små. Og noen få bilder ble det. Men kjenner at jeg fort blir litt lei av å ta bilder av dem. For er jo di samme fuglene hele tiden her. Savner litt variasjon, altså en annen art hadde gjort mye. Blitt litt mer spennende.

Men men.…… Ble så jeg ble sittende og bare nyte dagen i stede, mens lille gutt sov.

Plutselig så registrerte jeg noe som bevegde seg i skog kanten. Og ut fra skogen og ned på åkeren her, kom det to nydelige rådyr. Jeg kunne sitte lenge å se på dem. Di gikk lenge her og lette etter mat. Sparket bort snø, spiste og så seg om. Nette var di med snø på nesene sine.

Kan ikke være lett å være gress spiser i disse vinter dager. Ikke bare enkelt å finne di små gress tustene som er begravd under snøen. Tålmodige er di nå i vertfall. Må si jeg har savnet å se dem. Di har ikke vert å sett i det siste. Men endelig kom di snikende. Det pleier egentlig å være tre av dem. Men i dag var di bare to. En han og en hunn. Kanskje er det et par, og kanskje blir di flere etter vert. Hvem vet. Men koselig er det å følge med dem. Og enda koseligere at man før besøk av dem i hagen.

Di er her hos oss enda. Har vert her i nesten tre timer nå. Og jeg kjenner at det gleder meg, at det er så pass lyst enda at jeg faktisk kan se dem. Det blir lysere og lysere for hver dag som går. Våren kommer fortere enn vi aner. Og da blir det lettere for oss alle, både mennesker og dyr.

Og mens jeg nå sitter her og skriver. Så kommer faktisk det tredje rådyret som jeg savnet. Bare så synd at det begynner å bli så pass mørkt at jeg ikke fikk til å ta bilde av den også. Men sånn er det, man kan ikke få med seg alt bestandig, enda så mye man ønsker det.

Blåmeisen viste frem sine balanse kunster i dag. Like skjønn i dag.

svarttrosten er ikke den enkleste å få et fint bilde av. Den skvetter til bare jeg rører meg bitte litt og borte er han. Men fikk sneket meg til et.

En kjekk kar. Og små søt med snø på nesen.

Nydelig denne frøkenen også med et lite gress strå i munnen.

Vi sitter nå her vi

Dagen startet tidlig. Så alt for tidlig. Kjenner jeg er glad for at vi la oss så pass tidlig som vi gjorde. Ellers hadde det blitt en tung dag i dag.

Lille gutt er i like elendig form i dag. Feberen ligger oppi mot 40. Så vi er slappe. Veldig, veldig slappe. Våknet i seks tiden i morges. Bare for å få litt paracet og så sove litt igjen.

Har klart å fått han med meg på stuen nå. Alt av favoritt ting ligger på bordet. Hvis han plutselig skulle få lyst på noe. En film surrer og går på tven. Og fanget til mor er aller best. Og den trygge hånden som stryker varsom over pannen er vist god og ha.

Det blir en skikkelig dorsk dag i dag også. Vi får bare kose oss med film og soving. Men det er godt det, til en syk kropp. Kanskje blir han fortere frisk.

Mor skal sette seg litt på altanen og se litt på små fuglene etter vert. Når minsten sovner igjen. Bare for å kjenne litt på den friske luften.

Godt å ha et mamma fang å krype opp i.

Måtte ha et filter her. For mor så litt så som så ut. Prøver å gjøre litt ablegøyer selv om formen er ussel.

Men man blir fort slitne.

Føler seg nesten syk selv

Rart med det når disse små er syke, akkurat som om at man blir syke selv. Blir bare sittende å hangle sammen med lille gutt. Han er av den typen som helst vil sitte i fanget hele tiden når formen er laber.

Det har da resultert i at vi har vert lenket til sofaen hele dagen. Tre lange dupper på gutten og nå er han bitte litt våken. Jeg turte nesten ikke å bevege meg når han sov så godt i fanget mitt. Så nå er jeg både stiv og støl i kroppen. Heldigvis kom pappaen hjem fra jobb nettopp. Og hadde med seg masse syke godt. Jeg får endelig kanskje en liten pause. Sånn at jeg får fikset meg litt mat. Hvis jeg orker.

Tror jeg blir sånn sympati syk jeg. Jeg hadde gladelig byttet. Det er nok aller, aller beste å ha disse små friske. Der di løper, ler, leker og ja til og med krangler. Da vet man i det minste at di er form.

Tror faktisk at vi skal ta tidlig kveld i kveld alle mann. I håp om en bedre dag i morgen. Og så krysser vi fingrene for ei rolig natt i natt.

Noen få kvelds bilder må jeg legge til. Noen som man har å drømme seg bort i.

Opp ned dag i dag

Dagen startet så utrolig bra. Ja hvis man ser bort i fra denne dumme kroppen som aldri fungerer på morgenen. Men det er da noe man for så vidt er vant til.

Jeg hadde bestemt meg for at det skulle bli tur i dag. Om ikke en så lang tur. Så i vertfall en lufte tur. Må nytes nå. For er ikke meldt like fint vær fremover. Fikk nå med meg lille gutt og alt jeg skulle ha med meg. Og kom oss ut døren. Lille gutt var da i riktig så godt humør da vi dro.

Men ett eller annet skjedde på tur til barnehagen. Humøret var plutselig ikke like bra som da vi dro. Men jeg  tenkte som så at han kanskje egentlig hadde mest lyst til å være hjemme. Han ble levert etter litt om og men. Det så ut til å gå greit da jeg dro.

Jeg satte meg i bilen og kjørte til mitt bestemmelses sted. Kom meg dit og ventet på at den fine solen skulle komme litt mer opp på himmelen før jeg skulle sette av gårde. Det så ut til å bli en helt fantastisk nydelig dag i dag også. Helt vind stille også. Så blank og stille sjø som jeg ikke hadde sett på lenge. Den var faktisk rosa av morgen solen.

Men gleden over å skulle nyte denne dagen ute, skulle bli så alt for kort. For det gikk da ikke lange stunden, så fikk jeg telefon fra barnehagen. Lille gutt har blitt syk. Feber og helt i ulaget. Uff……. jeg burde ha skjønt at det var noe alt da jeg leverte han i barnehagen. Følte meg ikke som årets mor akkurat. Når jeg ikke klarte å skjønne at det var noe som plaget han.

Men men.… Sånn er det med disse små. Det var bare å slenge seg i bilen og skynde seg for å hente han. Nå ligger vi begge på sofaen og sløver. Han sover. Slettes ikke frisk nei. For han sover ikke på dagen så fremst at det ikke er noe som er galt. Så da er han ganske syk. Må håpe at han føler seg bedre etter litt søvn. Men kjenner jeg han rett. Så er dette sikkert noe som blir sittende i en stund.

Vi får gjøre det beste ut av disse dagene tenker jeg. Bare kose oss og slappe av. Å så får jeg viste dere litt flere bilder etter dagen i går. I stede for nye som skulle komme i dag.

Dagen i går kunne nesten se ut som den skulle bli full av skodde. Men det forsvant heldigvis bak fjellene.

Det var veldig nydelig da vi var på tur hjem igjen.

Får nyte disse bildene man har på lager noen dager nå. Til alle man blir friske igjen. Og så får vi krysse fingrene for at det ikke er så langvarig denne gangen.